Denne loven er et viktig miljøpolitisk virkemiddel der arealbruken står i fokus. Den skal sikre en bærekraftig arealforvaltning spesielt i områder der naturressursene dominerer. Grovarbeidet med slike arealplaner skjer i den enkelte kommune ut fra rikspolitiske, rammer og retningslinjer og regionalpolitiske retningslinjer om bruk av arealer og naturressurser som grunnlag for interkommunalt plansamarbeid.

Arealplaner skal sikre at areal og naturressurser blir til størst mulig nytte for den enkelte og samfunnet. Nye veier, industrivirksomhet og boligområder skal feks. planlegges slik at lokalbefolkningen i minst mulig grad blir utsatt for luftforurensninger og støy. Arealplaner har derfor en funksjon i forhold til lokale miljøproblemer.

I den enkelte kommune er det to typer av juridisk bindende arealplaner:

• Kommuneplanens arealdel
• Reguleringsplaner

Hver kommune skal ha en kommuneplan. Arealdelen som er langsiktig, gir mål og retningslinjer for hvordan en skal forvalte arealer og andre naturressurser. Kommuneplanens arealdel er knyttet til et kart som angir hvilke deler av kommunen som skal nyttes til boligområder, landbruks-, natur-, og friluftsområder, områder for råstoffutvinning osv.

En reguleringsplan beskriver i detalj hvordan en kommune har tenkt å bruke og verne areal og naturressurser. Slike detaljplaner blir utarbeidet når et område skal bygges ut, og de gjelder bare et avgrenset område. I en kommune er det en rekke reguleringsplaner for ulike utbyggingsformål, og de har regler om bruk og vern av grunn, vassdrag, sjøområder, bebyggelse og det ytre miljøet, jmf. §22.Reguleringsplanen er et endelig vedtak om lovlig bruk av areal.

Reglene om byggsaksbehandling finner vi i plan- og bygningsloven §§ 93-99. Formålet med disse reglene er å sikre, at de økonomiske ressursene blir brukt best mulig, og at hensynet til naboene blir ivaretatt.

Les mer: Byggetillatelse.