BAKGRUNNSSTOFF:

Avfall er et resultat av det samfunnet som vi har utviklet.
Det kan oppstå ved produksjon eller ved forbruk. Forbruket foregår i husholdningene eller ved service- og tjenesteytende aktiviteter, men det kan ved produksjon oppstå avfall som et biprodukt i utvinningen av et stoff eller et produkt. Avfallet blir heller aldri borte, men bare flyttet på.

Sentrale myndigheters oppgave.
Den oppgaven myndighetene står ovenfor er først og fremst å sette mål for håndtering og gjenvinning av avfall samtidig som de må kontrollere at disse målsettingene nås. De må også sørge for at kommuner og næringsliv får tilfredsstillende rammebetingelser slik at de har muligheter for å løse de oppgavene de er blitt pålagt. De overordnede målsettingene i avfallsarbeidet er nedfelt i Stortingsmelding nr. 44, 1991-92: Avfallsproblemene skal løses slik at avfallet blir til minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø, samtidig som avfallet og håndteringen av dette legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser.

Spesialavfall.
Enkelt sagt er spesialavfall avfall som ikke kan håndteres sammen med vanlig forbruksavfall, fordi det kan føre til skade på mennesker og dyr. Vi kan også kalle det miljøfarlig avfall.
Statens forurensingstilsyn (SFT) har delt inn spesialavfall i mange forskjellige grupper. Under kan du se de vanligste typene av spesialavfall for vanlige forbrukere:

• olje og oljeprodukter, hobbykjemikalier,
• maling, beis,, lakk, løsemiddel, bunnstoff, trykkfarge, white-spirit, tynnere, flekkfjernere, plantevernmidler,
• oppladbare batterier, knappcellebatterier, o.l.
• sparepærer.